onsdag 16. desember 2015

FRANKLINMÅSE, Ervika, Stad 16.12.15

Så slo Ervika og Ståle Sætre til på nytt! Litt over to månadar etter at brunvarslaren vart oppdaga, vart det funne nok ein godbit i denne vika vest på Stad, heilt nord i Sogn og Fjordane. I går, den 15. desember, vart det nemlig observert ein amerikansk måseart, nærmare bestemt ein FRANKLINMÅSE! Måsen det var snakk om var ein 1K fugl, altså ein fugl klekt i 2015. Så vidt eg har funne ut så er dette det 11. eller 12. funnet av denne arten i Norge. Dette er også det første funnet av arten i Sogn og Fjordane.

Franklinmåsen er ein innlandsart som hekkar på myrer som er tilknytta ferskvann på prærien i sentral-Canada og tilgrensande statar nord i USA. Dei overvintrar hovudsaklig langs stillehavskysten i Peru og Chile. Men dei overvintar også i mindre antall nord til Guatemala og den Meksikanske Gulfen, og også vest til Galapagosøyane. Ja, ein kan altså trygt seie at denne fuglen har bomma totalt med navigeringa. Enten så har den komt ute for eit uver og blitt "dratt ut" av posisjon, eller så har den berre feilnavigert fullstendig.

Fullklaff!
I går, ei lita stund etter at måsen hadde blitt oppdaga, slo Ståle på tråden for å dele det gode budskap. Eg vurderte då å ta neste ferge for å prøve å få sett måsen. Men Ståle kunne meddele at måsane, inkl. franklinmåsen, plutselig tok til vingene pga. av ein rovfugl, og fordufta fullstendig. Han leita iherdig fram til ferga mi skulle gå kl. 13.00, utan å nesten sjå ein einaste måse. Så etter å ha tenkt meg litt om, så fann eg ut at det ville vere liten vits i å reise ut i Ervika for å kome der rett før det blei mørkt, for så å måtte leite etter ein fugl som strengt tatt kunne vere kor som helst. Sjansen ville vere minst like stor visst eg venta til neste morgon. Fuglane har jo ei døgnrytme, og også visse plassar dei foretrekker å vere til visse tider på døgnet. Eg håpte berre at Ervika var ein av desse plassane...

Måsen vart ikkje gjenfunnen etter at eg bestemte meg for ikkje å reise. Det var difor med ikkje alt for store forhåpningar eg reiste til Ervika i dag. Men utrulig nok så blei det fullklaff! I det eg kom ned til bebyggelsen i Ervika så såg eg nesten umiddelbart ein liten måse som eg var 99,9% sikker på var franklinmåsen. Eg køyrde så dit den landa, og jada, det var franklinmåsen. Den gikk då og åt makk og andre småkryp på markane like ved vegen der eg kom køyrande. På det nærmaste så hadde eg den nok på ca. 25 meters hold. Stort betre blir det ikkje! Det einaste eg hadde noko å utsette på, var det ekstremt dårlige lyset. Det var nemlig overskya og heller ugunstige fotoforhold. Likevel så fikk eg jo nokre greie bilder av måsen, men dessverre ingen brukandes fluktbilder...
Franklinmåse 1K (1.vinter), Ervika, Stad 16. desember 2015

Franklinmåse 1K (1.vinter), Ervika, Stad 16. desember 2015

Franklinmåse 1K (1.vinter), Ervika, Stad 16. desember 2015

Franklinmåse 1K (1.vinter), Ervika, Stad 16. desember 2015


Svartstruper
Men det var ikkje berre franklinmåsen som vart sett i Ervika i dag. Eg fikk også sett fire svartstruper. Desse var fordelt på eit par, samt ein enslig hann og ei enslig hoe.

Så sant det er svartstruper på Stadlandet, så er det også overvintrande svartstruper i Ervika. Her har svartstrupene tilgong på tarevollar i fjøra, og også oppgjødsla beitemark med beitande dyr. Slike områder har eit meget rikt insektsliv, og det er akkurat slike området svartstrupene søker mot.

Her er nokre bilder av ein av fuglane, ein 1K hann. Den karakteren som kjem best fram på desse bilda som gjer at den kan bestemmast til 1K, i staden for 2K+/adult, er dei slitte juvenile svingfjørene med både slitte tuppar, men også særlig slitte og bleikte bremmar. Ser ein på desse bremmane, så ser ein tydelig kontrasten mellom bremmane på dei juvenile armsvingfjørene og dei nymytte 2. generasjons tertiærane som har blitt mytt i den postjuvenile mytinga. Både kvaliteten og fargetonane på desse er påfallande forskjellige. Ein 2K+/adult fugl myter både tertiærar og svingfjører kontinuerlig, og vil dermed ikkje ha noko form for mytegrense her.

Svartstrupe 1K M, Ervika, Stad 16. desember 2015

Svartstrupe 1K M, Ervika, Stad 16. desember 2015

Svartstrupe 1K M, Ervika, Stad 16. desember 2015

Svartstrupe 1K M, Ervika, Stad 16. desember 2015

Svartstrupe 1K M, Ervika, Stad 16. desember 2015


tirsdag 1. desember 2015

ROSENVARSLAR og polarsvømmesnipe m.m. på Sandsøya/Voksa, 24.09.-18.11.15

Denne hausten blei det aldri den harde trakkinga i felt som det har vore tidligare år. Eg har prioritert måsar, samt å følge opp svartstrupeprosjektet mitt. Eg har rett og slett mangla motivasjonen til å gå kilometer på kilometer på leiting etter sjeldenheiter. For tida så er svartstrupene det eg fin mest interessant på fuglefronten. Og skal ein ha eit prosjekt på ein art så må det jo gjennomførast 110%. Ellers så kan ein jo like god la det være... Men det å ha eit prosjekt og å satse på ein art, vil ikkje seie at ein ikkje kjem over sjeldne fuglar. Den sjeldnaste fuglen i denne perioden kom eg faktisk over på ei av mine mange runder rundt på øyane for å følge med på, ja nettopp, svartstrupene.

Første novemberfunn...
Den sjeldnaste fuglen i september (siste halvdel), oktober og november på Sandsøya og Voksa, var øyane sin andre ROSENVARSLAR. Den vart oppdaga i Våge på Sandsøya den 4. november, og holdt seg på staden t.o.m. den 6. november. Denne rosenvarslaren utgjorde det femte funnet av arten i M&R. I fjor hadde eg den fjerde for fylket. Det vart nemlig sett ein voksen rosenvarslarhann på Voksa i månadsskiftet august-september. Årets varslar var også ein voksen fugl, men denne gongen var det snakk om ei hoe. Rosenvarslaren finn vi nærmast oss i sør og søraust-Europa i land som Frankrike (sør), Sveits, Austerrike, Tsjekkia, Italia osv. Der hekkar dei i ope terreng av varierte typer, med innslag av trær og busker. Dei overvintrar heilt sør i tropisk Afrika.

I haust blei det rapportert heile seks rosenvarslarar her til lands. I tillegg til min så vart det sett ein i Nordland (1K), ein i Nord-Trøndelag (1K) og tre i Sør-Trøndelag (2 1K og 2K+).

Tidligare så var det verken november eller desemberfunn av rosenvarslar i Norge. Men i og med at fuglen i Våge vart sett frå den 4. t.o.m. den 6. november, så vart då dette det første novemberfunnet, og også det seinaste haustfunnet av arten i Norge nokon gong.

Det som skiller rosenvarslaren frå vår varslar, som hekkar i Norge, er ein proporsjonalt kortare stjert, lenger håndsvingfjørprojeksjon, meir kvitt på stjertsider, større kvit håndbasisflekk, innslag av rosa på bryst, kroppsider og buk, (dette gjeld vokse fuglar), den svarte ansiktsmaska går langt opp i panna (dette gjeld vokse fuglar), og den har eit kraftigare hovud og nebb. Størrelsesmessig så er rosenvarslaren i gjennomsnitt ein god del mindre enn ein varslar, men ei lita varslarhoe og ein stor rosenvarslarhann vil nok kunne overlappe i størrelse.

Når det gjeld rosenvarslaren i Våge, så var det etter alle solemerker ein hofugl. Veldig mykje grått innslag i panna, og også den vesle størrelsen, peikar eintydig i den retning.

Rosenvarslar 2K+ F, Våge, Sandsøya 4. november 2015

Rosenvarslar 2K+ F, Våge, Sandsøya 5. november 2015

Rosenvarslar 2K+ F, Våge, Sandsøya 5. november 2015

Rosenvarslar 2K+ F, Våge, Sandsøya 5. november 2015

Rosenvarslar 2K+ F, Våge, Sandsøya 5. november 2015

Rosenvarslar 2K+ F, Våge, Sandsøya 5. november 2015

Rosenvarslar 2K+ F, Våge, Sandsøya 5. november 2015

Rosenvarslar 2K+ F, Våge, Sandsøya 5. november 2015


Rosenvarslaren i Våge vart oppdaga sittande i ein rogn ved eit beite der det inntil eit par dagar før hadde gått kyr. Der var det rikelig med kuskit og dermed rikelig med insekt. Dei to siste dagane den holdt seg i Våge flytta den seg nokre timeter mot vest, over på eit beite der deg gikk sau. Der også var det rikelig med oppgjødsling, og dermed også tilsvarande mykje insekt. Begge plassane var perfekte for ein insektspesialist. Under ser du området der den holdt til frå lufta.

Våge på Sandsøya med Sandsvågen heilt til høgre i bildet.
Det var her ca. midt i bildet rosenvarslaren hold seg dei tre dagane han
vart sett.


Andre observasjonar...
Men det var ikkje berre rosenvarslaren som blei sett i perioda frå den 24. september, då eg kom igjen frå Ona, og fram til og med den 18. november. I løpet av desse nesten to månadane så blei det observert artar som vannrikse, polarmåse (2), tartarpiplerke (2), gulbrynsongar (4) og stillits (ca. 5). I midten av oktober vart det også sett ein varslar i Sandsvågen på Sandsøya. 

Varslar 2K+ F, Sandsvågen, Sandsøya 16. oktober 2015

Varslar 2K+ F, Sandsvågen, Sandsøya 16. oktober 2015


Går vi så vidare, så vart det i starten på november sett 2-3 myrhaukar på Sandsøya, alle 1K fuglar. Den siste dagen rosenvarslaren blei sett, altså den 6. november, så vart det sett to myrhaukar i Våge som jakta i lag ei lita stund.
Myrhauk 1K, Våge, Sandsøya 6. november 2015


Den 13. november fikk eg så ein ny art for øyane. Denne gongen var det snakk den høgarktiske vadefuglen polarsvømmesnipe. Den låg mellom alle måsane på Sandshamn på Sandsøya då eg skulle sjå gjennom dei. Hos oss hekkar den på Bjørnøya og på Svalbard, men særlig på hausttrekket så blir enkelte fuglar sett langs kysten, ofte i kombinasjon med kraftig pålandsvind. Denne pelagiske arten som held til på havet utanom hekkesesongen, overvintarar i den topiske delen av Atlanterhavet utanfor vest-kysten på Afrika.

Polarsvømmesnipe 1K, Sandshamn, Sandsøya 13. november 2015


Nokre dagar seinare, nærmare bestemt den 18. november, gikk eg store delar av fjøresona rundt Sandsøya på leiting etter overvintrande svartstruper. Eg har konstatert at det er minst fire forskjellige svartstrupepar som overvintrar på øya, muligens fem. Denne dagen kom eg derimot ikkje over ei einaste svartstrupe. I staden for svartstruper så kom eg over ei heilt kaldt farga 1K gulerle med sitronerlelik lyd, i ein tarevoll heilt nordvest på øya. Kombinasjonen med heilt kald farga fjørdrakt, utan uprega gult innslag, og også ein sitronerlelik lyd, tyder på at fuglen har eit austlig opphav. Fuglar av austlige og sør-/søraustlige underartar har ofte ei kaldare fjørdrakt i sin første vinter enn det våre vestlige underartar har. Det i kombinasjon med den sitronerlelike lokkelyden gjer at det mest sannsynlig ikkje er snakk om ein av våre vestlige typer (flava, flavissima, thunbergi), men heller ein av underartane som har eit utbredelsesområde som ligg sør og/eller aust for desse.

Antatt austlig gulerle 1K, Hellandsvågane, Sandsøya 18. november 2015


mandag 9. november 2015

BRUNVARSLAR, Ervika, Stad

Den 11. oktober tikka det inn ei melding på mobilappen Bird Alarm. Denne appen er ein "bombevarslar" for fuglar, der det blir  lagt ut observasjonar av lokale og nasjonale sjeldenheiter, slik at den/dei som eventuelt vil kome å sjå fuglen eller fuglane har muligheit til nettopp det. På meldinga som poppa opp på mobilen min stod det ubestemt brun-/raudhalevarsler. Den ubestemte varslaren hadde blitt observert kort av ein av kompisane min Ståle Sætre i Ervika på Stad. For meg tek det 15 min. med ferje og vidare ca. 1t og 20 min med bil for å kome meg til Ervika. Eg tok difor og slo på tråden til Ståle for å høyre kva ståda var. Han kunne fortelle at han hadde sett varslaren kort, og at førsteinntrykket sa klart og eintydig brunvarslar. Eg tilbydde meg å ta turen for å hjelpe han å leite, samt å prøve å få dokumentert varslaren tilstrekkelig slik at den sikkert kunne artsidentifiserast. Eg tok difor sikte på neste ferge som gikk kl. 13.00. Det viste seg ikkje å bli så lett. Då eg kom til ferjekaia var der nemlig ei lang, lang bilkø, og eg skjønte fort at her kom eg ikkje med. Eg bestemte meg likevel for å prøve å kome meg av garde på neste ferge. Eg ville då verre på plass i Ervika ca. kl. 16. 00, og då fortsatt ha minst eit par timar med brukande dagslys igjen.

Då eg endelig kom meg ut i Ervika hadde Ståle så vidt fått dokumentert varslaren. På dei bilda han hadde såg det meste ut til å stemme best med ein adult raudhalevarslar. Med brunt hovud og ustreka lyst brun rygg, markert augemaske, og varmt raud indre stjert. Men gav bilda eit korrekt inntrykk av korleis den virkelig såg ut? Det var det store spørsmålet...

Heldigvis så tok det ikkje så alt for lenge før i vi greidde å lokalisere fuglen, som då satt i toppen av nokre busker og aktivt speida etter insekt. Eg fikk tatt nokre bilder på ganske langt hold. Etter å ha observert varslaren i felt, til lyset blei dårlig, så såg vi endelig nærmare på bilda. Det første som slo oss var den ekstremt korte håndsvingfjørprojeksjonen og den svært lange stjerten. Fuglen hadde vidare ein ustreka varmt brun rygg og brun nakke, isse og panne, ei veldig markert mørk augemaske, ein svært lang og smal stjert som var brun og ikkje raud som først antatt, heilmørke fyll på tertiærar utan subterminalbånd, fine barringar på undersida og med ein varm grunntone (mest intenst farga på flankar). Varslaren hadde også eit relativt stort hovud og ei meget kraftig nebb. Summen av alle desse karakterane kunne berre bety ein ting, det var snakk om ein BRUNVARSLAR(!!), ein 1K fugl. Brunvarslaren er ein asiatisk art. Den vestligaste av underartane, cristatus, er mest aktuell i Europa. Den hekkar på taigamyrer, lysningar i skog, eller på skogsstepper i Sibir og i det tilgrensande Altai-området. Den overvintrar i Sør-Asia i land som India, Sri Lanka osv. I Europa er dette ein ekstremt sjelden art. Med denne fuglen så blei det det 29.(?) funnet av arten i Europa. I Norge så er det kun den andre sikre observasjonen av arten. Den første kom på Utsira i oktober 2005. I fjor vart det også sett ein varslar som er antatt å vere ein brunvarslar. Denne vart også funnen av Ståle Sætre på Stad, ikkje mange kilometerane frå der årets fugl holdt til. Den var ikkje like "rett fram" som årets varslar, og den er fortsatt til behandling hos sjeldanheitskomiteen for fuglar i Norge. Men det vil altså seie at er ein heldig så har Ståle Sætre funne ikkje mindre enn to brunvarslarar på Stad i løpet av to år. Det er ikkje anna enn imponerande!

Varslaren var dessverre av det sky slaget, og for det meste var det slik den vart observert, som ein liten prikk på ein gjerdestolpe på langt hold. Den brukte toppane på både gjerdestolpar og busker som sittepostar på jakt etter insekt.
Brunvarslar 1K, Ervika, Stad 14. oktober 2015

Den varslararten denne liknar mest er nok tornskate. Men ustreka rygg og skulderdekkarar etter postjuvenil myting, svært kort handsvingfjørprojeksjon, ekstremt lang og smal stjert, eit proposjonalt kraftig hovud og nebb, er ein del av karakterane som viser at det ikkje er snakk om den arten. Ein annan art den også liknar er raudhalevarslar. Men igjen så er den svært korte handsvingfjørprojeksjonen, den lange stjerten, den varmt brune og ustreka ryggen, den brune nakken og det brune hovudet, den veldig markerte augemaska, og også det kraftige nebbet/hovudet karakterar som viser at det ikkje er snakk om den arten heller. Det kan no også nemnast at den manglar lys håndbasisflekk, som den også skulle ha hatt visst det var snakk om ein raudhalevarslar.
Brunvarslar 1K, Ervika, Stad 14. oktober 2015

Brunvarslar 1K, Ervika, Stad 14. oktober 2015


Varslaren haldt seg på og ved eit hestebeite. Like ved låg det også ei elv, samt ei lita tjønn. Kobinasjonen med oppgjødsling av hestemøkk, delvis frodig vegetasjon, og mykje fuktigheit, gjorde det svært insektrikt og dermed til ein ypperlig plass for ein art som et insekt. Under finn du området avbilda både frå bakken og frå lufta.
Ervika, Stad

Ervika, Stad

Ervika, Stad


Brunvarslaren holdt seg ved hestebeitet i Ervika frå den vart oppdaga søndagen den 11. oktober, t.o.m. fredag den 16. oktober. Eg personlig var ikkje heilt fornøgd med observasjonen eg hadde av fuglen den dagen den blei oppdaga, så den 14. oktober vart det nok ein tur til Stad for å sjå på denne eksotiske gjesten. Det å få stifte bekjentskap med ein slik art berre nokre få kolometer frå stovedøra kan ein ikkje la gå frå seg... 

onsdag 21. oktober 2015

Ona 21.-24. september 2015

Sidan min første tur til Ona på Romsdalskysten i 2009, så har det blitt minst ein tur årlig. Kvar haust så reiser ein gjeng til øya for å "jakte" på sjeldne fuglar. Denne satsinga har resultert i artar som præriesnipe, fjellkalanderlerke, kvitkronespurv og gråkinnskogtrost, for å nemne nokre av dei utallige godbitane som har vore innom denne vesle øya ute i havet. Det er ikkje rart at ein reiser til Ona med ei viss forhåpning om å få sjå noko virkelig sjeldent...

I år blei turen min til Ona lagt til veke 39. Nærmare bestemt frå og med den 21. til og med den 24. september. I løpet av desse nærmare fire dagane, så blei det sett litt av kvart. Eg fikk med meg artar som GULNEBBLIRE og ROSENSTÆR, begge svært sjeldne fuglar i Norge. Ellers så vart det også sett lokale sjeldenheiter som blåstrupe (svært sjelden Ona-art), gulbrynsongar og dvergspurv.

Her er nokre bilder av eit sjeldent syn på Ona. Ein ung blåstrupehann.
Blåstrupe 1K M, Ona 22. september 2015

Blåstrupe 1K M, Ona 22. september 2015

Blåstrupe 1K M, Ona 22. september 2015
 
Og så eit par bilder av dvergspurven...
Dvergspurv 1K+, Ona 22. september 2015
 
Dvergspurv 1K+, Ona 22. september 2015
 
 
Så nærme...
Den første dagen eg var på øya var det ikkje alt for mykje spennande å sjå, så eg tok meg ein tur på hamna på Ona der det var ein del måsar, for å sjå om det var mulig å ringmerke seg eit par. Eg kasta ut litt brød får å sjå om det var nokon som var svoltne på noko slikt. Og det var det. Eg la så ut fotsnara som eg brukar for å fange måsane. Etter ei stund så kom det flygande ein polarmåse. Den åt brødet som låg ved snara, men dessverre så fikk eg den aldri til å stige i lykka slik at eg kunne snare den. Hadde den tatt eit steg 3 cm fram frå der den stod på det nærmaste, så hadde eg hatt den... Nærmare enn det kjem ein ikkje.
 
Måsen såg ved første augekast ut som ein klassisk polarmåse. Men då den satt seg ned, så kunne ein tydelig sjå at det var ein del mørkt innover i nebbet. Den hadde også litt vel kraftige teikningar på skulderdekkfjørene. Det mørke i nebbet og dei kraftige teikningane på skulderdekkfjørene, kan kanskje tyde på at her er det gråmåsegener inne i bildet. Men samtidig så kan nok også ein rein polarmåse sjå slik ut(?). Ser ein på både stjert og vingeteikningar, så er det ingenting der som tyder på at det skal vere ein hybrid. Eg kallar den i alle fall for ein polarmåse her. Skullle andre meine noko anna så er det sjølvsagt lov.
Polarmåse 1K/juvenil, Ona 21. september 2015

Polarmåse 1K/juvenil, Ona 21. september 2015
Her i lag med 1K gråmåsar.

Polarmåse 1K/juvenil, Ona 21. september 2015
 
Polarmåse 1K/juvenil, Ona 21. september 2015


Eg tok også med meg drona mi til Ona. Dette gav meg muligheit til å ta nokre bilder av øya frå lufta. Tre av bilda eg tok kan du sjå under.


søndag 11. oktober 2015

GULBEINMÅSE, Sandshamn, Sandsøya 18.09.15

Frå starten på august og utover blei det satsa ein god del på måsar. For det meste gikk det i å lese av fargemerkte fuglar, då både mine eigne og andre sine. Den 18. september fikk eg derimot skikkelig lønn for strevet. På ettermiddagen den dagen kom eg nemlig over M&R og Sandshamna sin fjerde GULBEINMÅSE. Denne sør og mellom-europeiske arten som overvintrar i moderate antall "opp" til dei britiske øyene, samt Danmark og Sverige, er ein stor raritet her til lands, med berre nokre få titals funn totalt. Her nord så virkar det som om siste halvdel av september og første halvdel av oktober er ei god tid for å leite etter denne sjeldne arten. Tre av mine fire gulbeinmåsar, medrekna denne, har nemlig blitt observert i denne perioden. Ellers så er jo tida rundt sildefisket frå midten av januar, til starten av mars også ei veldig god tid. Då er det så mykje måsar her i området at alt er mulig...

Dei tre føregåande gulbeinmåsane var to adulte og ein 1. vinter fugl. Denne måsen såg ved første augekast utfarga ut, men litt vel mykje svart i nebbet kombinert med pigmentering på den ytterste umytte store hånddekkaren på begge vingene, peikar mot ein fugl i sitt femte kalederår. Ein fullt utfraga fugl ville nok hatt mindre svart i nebbet, og den ville også mangla pigmentering på store handekkarar. Den er nok neppe eit år yngre heller. For forrige generasjon med armsvingfjører som fortsatt ikkje er mytte, er fullt utfarga. Vidare så er den kvite "slanten" på den gamle P10 meget stor. Pigmenteringa på den ytterste store hånddekkaren er heller ikkje veldig kraftig, og burde vore kraftigare skulle det ha vore ei tredje generasjons fjør. Alt i alt så passar karakterane best på ein 5K fugl. (Etter at denne måsen har fullført haustmytinga så vil den vere fullt utfarga).

Bildet under er tatt eit par minutt etter at måsen blei oppdaga. Det første eg la merke til på måsen var dei gule beina. Dette i seg sjølv er ikkje nok til å kalle det ein gulbeinmåse, då ein del gråmåsar har gule bein. Men gule bein kombinert med jizzet til måsen, gjorde at det ikkje var nokon tvil om artstilhørigheita. Legg merke til den elegante og straumlinjeforma kroppen med det oppheva brystet, og også den lange bakparten og dei lange vingene. Ser ein så på hovudet, samt nebbforma, så er dette også akkurat slik det skal vere. Hovudet er ganske kraftig, med ei konveks panne og eit kantete bakhovud. Vidare så er nebbet kraftig frå basis til nebbtupp og med ein veldig butt tupp. Finn du ein måse med eit slikt jizz så er det verdt å sjå på den to gongar, for dette jizzet er klassisk for gulbeinmåse.
Gulbeinmåse 5K-type, Sandshamn, Sandsøya 18. september 2015

Måsen var svært liten og dermed høgst trulig ei hoe. Samanliknar ein den med den store gråmåsehannen den står i lag med på bildet, så ser ein tydelig kor liten og nett den er. Noko anna ein også kan legge merke til på dette bildet er at måsen har ein hakket mørkare mantelfarge enn gråmåsane. Dette er også akkurat slik det skal vere på denne arten. Akkurat denne karakteren med mantelfargen er veldig vanskelig å bedømme i felt, men på bilder så kjem forskjellen som oftast greit fram.
Gulbeinmåse 5K-type, Sandshamn, Sandsøya 18. september 2015

På bildet under så ser ein tydelig kor lang bakpart og lange vinger denne nydelige fuglen har.
Gulbeinmåse 5K-type, Sandshamn, Sandsøya 18. september 2015

Noko som er alfa omega for å kunne claime ein gulbeinmåse i Norge er å få dokumentert vingeteikningane. Denne måsen hadde eit breit svart bånd på P5, altså svart på dei seks ytterste håndsvingfjørene. Det var også mykje svart innover på kvar enkelt fjør. Dei same fjørene mangla også utprega lyse tunger. Alt dette er klassisk for arten. På høgre vinge så var t.o.m. P7 ferdig utvokst. P8 var veksande, medan P9 nettopp var slept, og P10 var gammal. På venstre vinge var det likeins, då sett bort i frå at P9 ikkje var slept.
Gulbeinmåse 5K-type, Sandshamn, Sandsøya 18. september 2015

Etter at måsen først vart sett på litt hold, så kom den seint på ettermiddagen og satte seg på eit tak ved fiskemottaket. På det nærmaste så fikk eg den på ca. 25 meters hold. Stort betre blir det ikkje!
Gulbeinmåse 5K-type, Sandshamn, Sandsøya 18. september 2015
Her kan ein samanlikne hovudteikningane på gulbeinmåsen med
hovudteikningane til fleire gråmåsar. I felt på litt hold, så vil
gulbeinmåsen virke kvit i hovudet, medan dei fleste gråmåsane ¨
på denne tida av året er veldig teikna i hovud, hals, nakke,
og også bryst, og dermed er langt i frå så lyse i hovudet.

Gulbeinmåse 5K-type, Sandshamn, Sandsøya 18. september 2015

Gulbeinmåse 5K-type, Sandshamn, Sandsøya 18. september 2015
Legg merke til hovudteikningane. I vinterdrakt så har gulbeinmåsane
(ssp. atlantis har oftare kraftigare hovudteikningar) frå fint spreidde teikningar i
hovudet, som på denne fuglen, til teikningar som er konsentrert rundt auget
 og som dannar ei maske. Til samanlikning så har gråmåsane som oftast mykje
kraftigare og meir uregelmessige og spreidde teikningar. Desse teikingane finn
 ein då på hovud, hals, nakke og øvre bryst.


Ringmerking
Det har ikkje berre blitt observering av måsar, eg har også brukt ein del tid på å ringmerke dei. I perioden f.o.m. den 26. august t.o.m. den 10. oktober så har eg totalt fått merkt 16 måsar. Dette fordelt på 10 gråmåsar og 6 svartbakar. Alle har blitt innfanga med hjelp av fotsnare.

Her er nokre bilder av kanskje den lekraste svartbaken eg har fått merkt. Ein lys og kaldt farga 1K-fugl.

Svartbak 1K, Sandshamn, Sandsøya 6. september 2015

Svartbak 1K, Sandshamn, Sandsøya 7. september 2015

Svartbak 1K, Sandshamn, Sandsøya 7. september 2015

Svartbak 1K, Sandshamn, Sandsøya 7. september 2015