onsdag 13. desember 2017

10-års jubileum...

I 2007 starta eg for første gong å sjå nærmare på måsane, som vi til tider har rikelig av, her eg bur på Sandsøya heilt sør i Møre og Romsdal, nokre få kilometer frå fylkesgrensa til Sogn og fjordane. På hamna på Sandshamn, aust på Sandsøya, har eg brukt utallige timar og "sett gjennom" tusenvis av måsar desse åra, på leiting etter raritetar. Då eg starta med måseskoding tilbake i 2007, var det for eksempel verken sett kaspi- eller gulbeinmåsar her i fylket. Dette var to sørlige artar som det på det tidspunktet ikkje var alt for mange titals funn av i Norge. Dette var virkelig to artar eg hadde lyst til å sjå på mi lokale hamn...

Sandshamn, Sandsøya

Måseskoding er langt frå rett fram. I 2007 hadde eg lenge vurdert å starte og sjå på måsar. Problemet var, kor skulle eg starte. Måsar, og særlig stormåsar (fellesbetegnelse på store måsar som feks. gråmåse, svartbak, sildemåse osv.) er komplekse saker. Desse artane er veldig like, og det er snakk om ørsmå fjørdetaljar og litt forskjell i proporsjonar og kroppsform, som skiller dei. Skal ein artsbestemme dei rett er det også ein fordel å kunne aldersbestemme dei nokolunde korrekt. Når det tek fleire år før dei er utfarga, og dei kan sjå veldig like ut i dei forskjellige aldersklassene, så seier det seg sjølv at det nødvendigvis ikkje er veldig enkelt. Eit døme kan vere at ein gråmåse i si andre drakt overfladisk kan sjå veldig lik ut som det ein kaspimåse vil sjå ut i si første drakt. Aldersbestemmer ein då gråmåsen feil, og antek at det er ein 1. vinter fugl, så kan ein fort gjere feil og artsbestemme den til ein kaspimåse. Dette er satt litt på spissen, men dykk forstår nok kva eg meiner. Og akkurat slike dilemma kjem ein over mang ein gong innanfor dette "gamet".

Den 3. februar i 2007 tok eg endelig mot til meg og bestemte meg for at no måtte eg berre hoppe i det. Dagen før hadde nemlig kompisen min, Ståle Sætre frå Lauvstad, vore ein tur på Sandsøya. Der hadde han observert både polar- og grønlandsmåsar. Dette er to arktiske artar som overvintrar i moderate antall langs Norskekysten. Etter at eg sykla til hamna tok det ikkje meir enn 5-10 minutt før eg såg min første kvite måse, dette i form av ein 1. vinter grønlandsmåse. I løpet av mi første økt fikk eg sett fleire grønlandsmåsar, og også minst eit par polarmåsar. Og med ein slik start måtte eg jo sjølvsagt bli hekta!

2017, den beste sesongen så langt
No i 2017, eksakt 10 år seinare, har eg vore så heldig å få sett fleire godbitar. Og det viste seg også at 2017 skulle bli det beste året for spennande måsefunn så langt. Det var bra med både polar- og grønlandsmåsar å sjå, samtidig som at det dukka fleire kaspimåsar, og også ein gulbeinmåse. Ingen av dei 10 åra i forvegen har kunne oppvise slike resultat.


Kaspimåse 5k+ (4. vinter eller eldre), Sandshamn, Sandsøya 10. februar 2017:
Den første av i alt 3(!) kaspimåsar innomt på Sandshamn i 2017 dukka opp den 10. februar. Dette var ein adult fugl. Dette blei den andre utfarga fuglen eg har sett av arten her på Sandsøya. Den første vart sett tilbake i februar 2013.

Legg merke til oppreist kroppsholdning, hengebuken, ganske lange bein, lange vinger, lite hovud med eit lite mørk auge, og eit langt smalt nebb utan utprega gonysvinkel. Alle desse subtile karakterane utgjer det klassiske kaspimåse-jizzet. Legg ein då også til grunn den klassiske vingeteikninga med svart inn t.o.m. P5, altså på dei 6 ytterste handsvingfjørene, med rett mengde svart innover på kvar enkelt fjør, så er dette ein klassisk og fin kaspimåse. 

Kaspimåse 5K+ (4. vinter eller eldre), Sandshamn, Sandsøya 10. februar 2017

kaspimåse 5K+ (4. vinter eller eldre), Sandshamn, Sandsøya 10. februar 2017
Med voksen gråmåse t.h.

Kaspimåse 5K+ (4. vinter eller eldre), Sandshamn, Sandsøya 10. februar 2017

Kaspimåse 5K+ (4. vinter eller eldre), Sandshamn, Sandsøya 10. februar 2017


Kaspimåse 2K (1.vinter), Sandshamn, Sandsøya 14. februar 2017:
Den andre kaspimåsen, ein 1. vinter fugl, vart sett berre fire dagar etter etter den adulte, den 14. februar. Dette er dei to funna med kortast intervall eg har hatt. Eg såg to kaspimåsar med 8 dagars mellomrom i januar/februar 2010, men desse to kom då dobbelt så raskt. 

Dette er også ein meget klassisk fugl. I og med at dette ikkje er ein utfarga fugl, men ein fugl i sin første vinter, så er det litt andre karakterar ein må sjå etter. Når det gjeld jizzet, altså kroppsform og proporsjonar på fuglen, så er det jo snakk om det same. Igjen har den ei oppreist kroppsholdning, hengebuk, lange vinger, eit lite rundt hovud med eit lite auge, og eit ganske langt nebb utan utprega gonysvinkel. Akkurat slik det skal vere. Det som skiller fuglen frå ein gråmåse er jo sjølvsagt dette jizzet, men ikkje minst draktdetaljane. Dette er detaljar som lyst hovud/hals og lys kroppsunderside, grålige 2. generasjons rygg og skulderdekkarar med klassiske "diamantteikningar", varmt brune armdekkarar med lysare bremteikningar, jamnt mørkt fyll på tertiærar utan teikningar innover på fjørene, ganske smalt avsatt stjertbånd med lyse stjertdekkarar, meget lyse aksillærar og undre armdekkarar, ei ganske mørk indre hand med mørke utfan på dei indre handsvingfjørene, osv. Gråmåsar kan oppvise fleire av desse enkeltkarakterane, så her blir summen av karakterar viktig. Er ein derimot så heldig at ein har alle desse draktkarakterane, samt at jizzet, som skille seg markant frå dei lokale gråmåsane, stemmer, kan ein trygt artsbestemme ein slik fugl til kaspimåse. 

Kaspimåse 2K (1. vinter), Sandshamn, Sandsøya 14. februar 2017

Kaspimåse 2K (1. vinter), Sandshamn, Sandsøya 14. februar 2017
Her midt i bildet.

Kaspimåse 2K (1. vinter), Sandshamn, Sandsøya 14. februar 2017

Kaspimåse 2K (1. vinter), Sandshamn, Sandsøya 14. februar 2017

Kaspimåse 2K (1. vinter), Sandshamn, Sandsøya 14. februar 2017

Kaspimåse 2K (1. vinter), Sandshamn, Sandsøya 14. februar 2017


Kaspimåse 3K (2. vinter), Sandshamn, Sandsøya 9. mars 2017:
Den siste av dei tre kaspimåsane eg såg i 2017, vart sett litt under ein månad etter, den 9. mars. Denne fuglen var ein 2. vinter fugl, altså ein fugl som til sommaren ville bli 2 år gammel. 

Denne fuglen som er i si andre drakt, har igjen det same jizzet som dei to føregåande. Alle dei tre fuglane observert i 2017 var høgst trulig hofuglar. Både kroppsstørrelsen, og kraftigheit på hovud, nebb og bein, peikar i den retning. Dette kan komplisere sakene litt. Små og nette hoer stikk seg nemlig ikkje like mykje ut på jizzet som det ein stor hann ville gjort. I forhold til desse mindre fuglane ser ein stor og kraftig hann ofte meir ut som ein karikatur, der alt blir litt overdrive. Slike fuglar vil då vere lettare å plukke ut enn det desse er. 

Ser vi på draktdetaljane på denne måsen, så er det ein fugl som er ganske "avansert", i alle fall i forhold til dei fleste lokale gråmåsar på same alder. Den har mytt inn rikelig med grå 3. generasjons armdekkfjører, samtidig som at hovudet og undersida meir eller mindre er rein kvit. Det er også bra kontrast mellom den lyse bakgrunnsfargen og dei mørke teikningane på 2. generasjons armdekkarar og tertiærar. Vidare så har fuglen veldig lyse aksillærar og undre armdekkarar, samt øvre stjertdekkfjører. Stjertbandet er også fint og smalt. Ser ein så på teikningar på 2.generasjons handsvingfjører, så har den mørkt utfan på dei 8 ytterste fjørene, altså inn t.o.m. P3. Den har også pigmentering på dei to inste fjørene, men det er langt i frå like mykje der. Skulle denne sett 100% klassisk ut, så burde den hatt mørkt utfan også på P1 og P2, samt ha ein kvit "slant" på P10, noko denne ikkje har. Men likevel, alt i alt, er denne fuglen god. Både mangel på kvit slant på P10, samt mangel på mørke utfan på P1 og P2, er relativt vanlig hos kaspimåsar i denne aldersklassa. Og med så mange gode draktkarakterar, og ikkje minst det gode jizzet, så er denne fuglen meir enn god. 

Kaspimåse 3K (2. vinter), Sandshamn, Sandsøya 9. mars 2017
Her ca. midt i bildet.

Kaspimåse 3K (2. vinter), Sandshamn, Sandsøya 9. mars 2017

Kaspimåse 3K (2. vinter), Sandshamn, Sandsøya 9. mars 2017
Her med ein gråmåse t.v.. Legg merke til forskjell i hovud og nebbform, 
samt det generelle jizzet. 

Kaspimåse 3K (2. vinter), Sandshamn, Sandsøya 9. mars 2017

Kaspimåse 3K (2. vinter), Sandshamn, Sandsøya 9. mars 2017

Kaspimåse 3K (2. vinter), Sandshamn, Sandsøya 9. mars 2017
Legg merke til kor mykje meir straumlinjeforma jizzet på 
kaspimåsen er samanlikna med gråmåsane rundt.


Litt statistikk... 
Med årets tre kaspimåsar er totalen min på Sandsøya no oppe i ikkje mindre enn 11 funn. Eg hugsar fortsatt då eg såg min første. Det trur eg nok isolert sett er den største opplevelsen eg har har hatt innanfor fugleskoding. Etter å ha leita gjennom måsar i ca. tre år, var det ufattelig deilig å sjå sin første. Eg var faktisk så høgt oppe at den påfølgande natta sov eg ikkje meir enn 2-3 timar. Etter dette har eg vore så heldig at eg så og seie årlig har fått stifte bekjentskap med arten. 

Her er ei oversikt over antall kaspimåsar per år. 


Dei fleste funna av kaspimåse er gjort på etterjulsvinteren og tidlig vår. 8 av 11, altså 72,7% av funna er gjort under "vinterfisket" f.o.m. januar t.o.m. april. Ellers så er seinhaustes også ei god tid... Med fuglar som sprer seg utover i overvintringsområdet sitt, så er det alltids muligheiter for at enkelte fuglar kjem litt ut av posisjon. Frå oktober og november har eg to funn. 




Gulbeinmåse
Etter at eg såg min og fylkets første gulbeinmåse i september/oktober 2010, har det blitt sett, med årets fugl, ei handfull gulbeinmåsar. Ser ein på dei to sørlige artane, kaspi- og gulbeinmåse, så er gulbeinmåsen soleklart den sjeldnaste av dei to. Den er langt i frå ein årlig gjest. 

Her er ei oversikt over gulbeinmåsefunn fordelt på åra 2007-2017. 


Den beste tida for gulbeinmåsar er på hausten, i september/oktober. 3 av 5 funn er frå desse to månadane. Og sjølvsagt så er der alltids muligheiter når det er tusenvis på tusenvis av måsar i området pga. av vinterfisket i januar-mars (1 funn). Ei anna tid det også er muligheiter for at det dukkar opp gulbeinmåsar, er dei siste dagane av mars, samt i april (1 funn). Det er nemlig i denne perioden sildemåsane har hovudtrekket sitt, på veg til hekkeplassane sine rundt om i landet. Og blant sildemåsane kan det fort følge med ein gulbeinmåse eller to. 



Årets gulbeinmåse vart sett i siste halvdel av april, meir eksakt den 20. april. Dette er ein fugl som fort kan ha ankomt landet i lag med nordtrekkande sildemåsar. Denne gulbeinmåsen var ein adult fugl. Av dei totalt 5 gulbeinmåsane eg har sett i åra 2007-2017, så er 4 av dei adulte eller tilnærma adulte fuglar. (I tillegg til desse har det også blitt sett ein 1. vinter fugl)

Det første ein kan legge merke til ved denne sittande måsen er dei gule beina. I seg sjølv er ikkje dette ein karakter som ekskluderer ein gråmåse, då gråmåsar også kan ha gule bein. Då må ein sjå på dei andre karakterane på fuglen. Det eg snakkar om då er hovud og nebbform, generelt jizz, og sjølvsagt teikningar og fargetonar i fjørdrakta. På denne sittande fuglen kan du legge merke til den elegante kroppsholdninga, samt lange vinger med mykje svart i og med små kvite apikalflekkar (kvite tuppar). Vidare så har den eit kraftig hovud med ei konveks panne og eit kantete bakhovud, og også eit kraftig nebb utan utprega gonysvinkel, med ein butt tupp. Alt dette er "spot on" for gulbeinmåse. Legg ein då også til grunn den mørke mantelfargen, som er hakket mørkare enn gråmåsane, så har ein fått kryssa av dei fleste karakterane ein vil ha hos ein gulbeinmåse. Stemmer i tillegg då vingeteikningane (med svart på minst dei 6 ytterste handsvingfjørene (P10-P5), mykje svart innover på kvar enkelt fjør både på over og underside av fjøra, og rett fordeling av kvitt og svart på P9-P10) når ein får sett fuglen i flukt, slik som på denne, er all tvil feid til side. Du har funne deg ein gulbeinmåse!

Gulbeinmåse 5K+ (4. vinter eller eldre), Sandshamn, Sandsøya 20. april 2017

Gulbeinmåse 5K+ (4. vinter eller eldre), Sandshamn, Sandsøya 20. april 2017

Gulbeinmåse 5K+ (4. vinter eller eldre), Sandshamn, Sandsøya 20. april 2017

Gulbeinmåse 5K+ (4. vinter eller eldre), Sandshamn, Sandsøya 20. april 2017

Gulbeinmåse 5K+ (4. vinter eller eldre), Sandshamn, Sandsøya 20. april 2017

Gulbeinmåse 5K+ (4. vinter eller eldre), Sandshamn, Sandsøya 20. april 2017
Her med ein gråmåse og svartbak t.h.. Legg merke til den mørke mantelfargen
samanlikna med gråmåsen. 

Gulbeinmåse 5K+ (4. vinter eller eldre), Sandshamn, Sandsøya 20. april 2017

Gulbeinmåse 5K+ (4. vinter eller eldre), Sandshamn, Sandsøya 20. april 2017

Gulbeinmåse 5K+ (4. vinter eller eldre), Sandshamn, Sandsøya 20. april 2017


Nordligaste funn av kaspi- og gulbeinmåse
I 2017 vart det i tillegg til dei kaspimåsane eg såg på Sandshamn, sett ein kaspimåse på Blimsanden, Vigra, samt ein i Vegsund, dette i henholdsvis Giske og Sula kommune. Fuglen på Vigra blei også det nordligaste funnet av arten i Norge. Eg hadde opprinnelig det nordligaste funnet av arten her til lands. Dette rauk då, dessverre for min del, i februar 2014, då ein av kompisane mine, Sindre Molværsmyr, var på vinterferie her på Sunnmøre, og fann seg ein kaspimåse i Makkevika på Giske. Han fikk æra av å ha det nordligaste funnet heilt til i år, då ein annan kompis, Frank Grønningsæter, såg måsen på Blimsanden, Vigra. Den blei den nordligaste kaspimåsen i Norge med ca. 6 km. 

Her er linkar til bilder av måsane frå Vigra og Vegsund: 


Men det var ikkje over med det... På kvelden den 18. mai fikk eg ein telefon frå ein annan kompis, Christer Kamsvåg. Han hadde funne seg ein spennande måse på Aukra tidligare på dagen, som han lurte på om kunne vere ein gulbeinmåse. Han hadde ikkje all verdens erfaring med arten, og lurte på kva eg meinte. Etter at han sende over bilder kunne eg berre konstatere at han hadde rett i sin antakelse. Han hadde funn seg ein fin, fin utfarga gulbeinmåse. Dette blei då det nordligaste funnet av arten i Norge. Tidligare var det mine funn på Sandshamn som var dei nordligaste. 

Her er eit par linkar til bilder av fuglen: 

Summerer ein då opp 2017, så vart det sett ikkje mindre enn 5 kaspimåsar og 2 gulbeinmåsar. Dette er ekstreme tal, med tanke på kor langt nord Møre og Romsdal ligg. Totalt er det i fylket sett 14 kaspimåsar og 6 gulbeinmåsar. 

torsdag 30. mars 2017

Haukugle

Haukugle er ein art eg lenge har håpt skulle dukke opp, her eg bur på Sandsøya og Voksa heilt sør i Møre og Romsdal. Pr dags dato så har eg sett 225 artar på øyane, og å supplere ei haukugle til denne artslista, hadde eg ikkje hatt noko i mot. Enn så lenge så må eg nok berre smøre meg med tolmodigheit, for tross stor feltaktivitet dei siste åra, har eg så langt ikkje greid å lokalisere ei einaste ei. Heller ikkje i fjor haust eller førjulsvinter vart det observert ei her på øyane, dette til tross for at det var ein stor invasjon av arten i Sør-Norge. Haukugla er i følge Norsk fugleatlas påvist hekkande fleire gongar i Møre og Romsdal. Dette er då i hovudsak i indre og nordlige delar av fylket. Her i sørlige delar av Møre og Romsdal, var det då Norsk fugleatlas blei utgitt i 1994, påvist berre to hekkefunn. Mykje tyder på at haukugla har hekka her i sør etter dette, men ikkje mange gongar. Haukugla hekkar hovudsaklig i bjørkebeltet og i høgareliggande barskog. Den er påvist hekkande i så og seie alle landets fylker, men på vestlandet er den altså uhyre sjelden. Den er avhengig av open skog med lite markvegetasjon. Den kan også hekke i lignande habitat i lavlandet, noko ein finn på/ved hogstflater. Haukugla hekkar i områder med rikelig med smågnagarar. Hovuddietten er smågnagarar og spissmus, men den kan også ta fugl opp i rypestørrelse.

Haukugla er ein nomade, som flyttar seg dit maten er. Og sviktar næringsgrunnlaget der dei oppheld seg, kanskje i kombinasjon med at dei har hatt ein god ungeproduksjon det året, så ligg alt til rette for at ein kan få ein invasjonsarta opptreden, slik som vi enkelte plassar fikk i fjor haust.

Mitt første møte...
I fjor haust og førjulsvinter vart det også her i fylket rapportert om fleire haukugler. Den nærmaste vart sett på Sørheim i Ørsta kommune. Denne prøvde eg ved eit par anledningar å få sett. Noko eg dessverre ikkje lukkast med. Så då eg snakka med Alv Ottar Folkestad i det han kom over ei haukugle som satt tett inntil bilvegen over Drageskaret, i det han var på veg til Larsnes på Gurskøya for å sleppe fri ein spurvehauk han hadde hatt i pleie, nølte eg ikkje eit sekund. Eg tok neste ferge frå Voksa til Larsnes og køyrde dei ca. 5 minutta det tok dit ugla hadde blitt observert. Og heldigvis var ho der fortsatt. Haukugler er normalt veldig greie å lokalisere. Dei sit nemlig i toppen av trea og speidar ned på bakken etter eit bytte, noko som gjer det nesten umulig å ikkje legge merke til dei. Dermed fikk eg sett mi første haukugle. Og for ein tøff fugl det var. Det er noko med blikket deira i når dei stirrar på deg. Det kan følest som dei ser rett gjennom deg...

Her er nokre bilder av ugla, samt ein liten videosnutt. 
Haukugle, Øvre Knotten, Gurskøya 19. februar 2017

Haukugle, Øvre Knotten, Gurskøya 19. februar 2017

Haukugle, Øvre Knotten, Gurskøya 19. februar 2017

Haukugle, Øvre Knotten, Gurskøya 19. februar 2017

Haukugle, Øvre Knotten, Gurskøya 19. februar 2017

Det var i dette området ugla holdt seg. Den vart oppdaga av Alv Ottar Folkestad
då den satt i toppen av grana nærmast bilvegen, heilt til høgre i bildet. 

onsdag 8. mars 2017

Januar 2017

I løpet av januar blei det som normalt brukt mykje tid på å sjå gjennom måsane på Sandshamn, Sandsøya. I år var vi heldige, og det dukka opp rikelig med kvite arktiske måsar, både grønlandsmåsar og polarmåsar. Under kan du lese eit lite samandrag av månaden slik den utarta seg.

På Sandshamn dukka den første kvitmåsen, ein polarmåse, opp den 3. januar. Samme dag vart det også sett ein på Sande, lenger vest på øya. Dette betydde at no var vi i gong! Den 6. januar dukka den første grønlandmsåsen opp. Ein 2K fugl næringssøkte ved fiskemottaket, og det gav fine muligheiter for foto. No har eg etter kvart sett mange grønlandsmåsar. Det betyr derimot ikkje at eg blir lei av å sjå dei. Tvert i mot! Grønlandsmåsane er nokre av dei finaste fuglane eg veit om.

Grønlandsmåse 2K (juvenil/1. vinter), Sandshamn, Sandsøya 6. januar 2017

Den store kvitmåsedagen i år blei den 11. januar. Då såg eg ikkje mindre enn 6 grønlandsmåsar og 1 polarmåse inne på hamna på Sandshamn. Dette var på tross av at det ikkje var eit alt for stort antall med måsar å sjå. Grønlandsmåsane var fordelt på 4 2K-fuglar, 1 3K, og 1 adult. Eit så stort antall som 6 grønlandsmåsar har eg ikkje hatt inne på hamna samtidig sidan vi hadde den store invasjonen av arten vinteren 2011/2012. 

Grønlandsmåse 2K (juvenil/1. vinter), Sandshamn, Sandsøya 11. januar 2017

Grønlandsmåse 2K (juvenil/1. vinter), Sandshamn, Sandsøya 11. januar 201

Grønlandsmåse 3K (2. vinter), Sandshamn, Sandsøya 11. januar 2017

Grønlandsmåsar, Sandshamn, Sandsøya 11. januar 2017
Det er langt i frå kvardags at ein får 4 grønlandsmåsar med på samme bildet.
Det har ikkje skjedd sidan vi hadde den store invasjonar av grønlandsmåsar
vinteren 2011/2012.

Og grønlandsmåsane fortsatte å dukke opp. Totalt i løpet av januar enda totalen på grønlans opp på mellom 10 og 15 ind. Det blei etterkvart vanskelig å holde styr på kor mange fuglar det dreia seg om. Særlig dei voksne utfarga fuglane er det vanskelig å skille. 

Grønlandsmåse 2K (juvenil/1. vinter), Sandshamn, Sandsøya 24. januar 2017

Grønlandsmåse 5K+ (adult), Sandshamn, Sandsøya 25. januar 2017

Etter at det i starten på januar var ein større andel grønlandsmåsar enn polarmåsar, blei det stikk motsatt i siste halvdel av månaden. Eg har aldri, sidan eg starta å sjå på måsar i 2007, opplevd at det er fleire polarmåsar å sjå enn grønlandsmåsar. I 2016 såg eg faktisk berre  4-5 polarmåsar totalt. Eit slikt antall greidde eg på berre ein dag i januar. Det er utrulig kor forskjellige to år kan vere...

Polarmåse 2K (juvenil/1. vinter), Sandshamn, Sandsøya 13. januar 2017

Polarmåse 2K (juvenil/1. vinter), Sandshamn, Sandsøya 13. januar 2017

Polarmåse 2K (juvenil/1. vinter), Sandshamn, Sandsøya 13. januar 2017

Polarmåse 2K (juvenil/1. vinter), Sandshamn, Sandsøya 13. januar 2017
Her i lag med ein 2K gråmåse. 

Polarmåsen avbilda over var den første fuglen som blei meir eller mindre stasjonær. Den dukka opp den 11. janaur og holdt stand i alle fall t.o.m. 24. januar. Etter denne gikk det kast i kast, og i løpet av månaden hadde eg nok minst like mange polarmåsar inne på hamna som grønlandsmåsar, om ikkje fleire. Normalt så er det 1. vinter fuglar opp til subadulte eg ser. Noko ein sjelden ser er fullt utfarga fuglar, Frå tidligare år hadde eg ikkje meir enn ei handfull observasjonar av voksne polarmåsar. I år har eg derimot vore så heldig at eg har fått sett fleire individ. Akkurat kor mange det er snakk om har eg ikkje peiling på, då desse voksne fuglane er så godt som umulig å skille frå kvarandre. 

Den nydelige varmt farga fuglen holdt seg i området i nokre dagar i siste halvdelen av månaden. 

Polarmåse 2K (juvenil/1. vinter), Sandshamn, Sandsøya 22. januar 2017

Polarmåse 2K (juvenil/1. vinter), Sandshamn, Sandsøya 24. januar 2017


Uheldig polarmåse...
Som du sikkert legg merke til på bilda under så har denne polarmåsen ei fiskesen hengande ut av gapet. I seg sjølv er ikkje fiskesena det verste. Det som heng på enden av fiskesena og som vi ikkje kan sjå, er nok derimot mykje verre! For i enden på denne sena heng det nok ein fiskekrok av eit eller anna slag. Denne har nok fuglen slukt, og den har då blitt hengande fast innvendig. Fuglen virka, dei to dagane eg såg den inne på hamna, og fortsatt vere i grei form. Dessverre så vil nok denne lide ein lang og pinefull død. Eg satt opp ei felle dagen etter at eg først såg den, for å prøve å fange den inn og dermed få fjerna det den har slukt. Dessverre så fordufta fuglen før eg fikk sjansen til å fange den inn...

No veit eg ikkje korleis denne fuglen har enda opp på denne måten. Men vi må passe på å samle opp slikt utstyr, og ikkje kaste det rundt oss. Gjer vi det så kan det dessverre fort ende opp på denne måten... Ei slik skjebne er det alt for mange dyr og fuglar som opplever i dag. Alt, alt for mykje søppel blir berre kasta ut i naturen, uten at vi tenker på kor det endar opp, og kven det påvirkar. Sjølv om vi ikkje ser søppelet betyr ikkje det at det ikkje er der lenger.

Polarmåse 5K+ (adult), Sandshamn, Sandsøya 22. januar 2017

Polarmåse 5K+ (adult), Sandshamn, Sandsøya 22. januar 2017

Polarmåse 5K+ (adult), Sandshamn, Sandsøya 22. januar 2017

Polarmåse 5K+ (adult), Sandshamn, Sandsøya 22. januar 2017


Turar til fastlandet...
Skal ein satse på måsar, så må ein gjere det 110%. I løpet av januar hadde eg meg fire turar til Volda og tre turar til Ørsta. Dette er plassar måsane er vandt med å bli mata av folk. Det gjer det då mulig å fange inn og ringmerke dei. Håpet var at det skulle rote seg inn ein polar- eller grønlandsmåse i fjordane, slik at eg kunne få fanga inn og ringmerkt ein. Dessverre så gjorde det ikkje det... Eg hadde likevel nokre fine turar, og fikk observert litt av kvart. Den første turen eg hadde var til Volda den 2. januar. Der låg det ein fullt utfarga grønlandsmåse på sjøen i innløpet til ferja. Denne var dessverre ikkje interessert i brødet eg kasta ut. Noko gråmåsane heller ikkje var. 

Etter dette hadde eg meg ein tur tilbake den 5. januar. Då besøkte eg også Ørsta. Der var det litt måsar. Desse var også interesserte i brød. Det var jo kaldt og snø, så dei måtte jo ta det dei fikk. Det var dessverre ikkje ein einaste kvitmåse å sjå inne i fjordane. Derimot så kom eg over ein liten godbit. I elveosen på Ørstaelva låg det nemlig ein dvergmåse, ein 3K fugl. Den låg der å vaska seg kort, før den trekte ut fjorden og blei borte. Det har vore få dvergmåsar å sjå i Norge denne vinteren. Dette var det einaste funnet av arten i januar.

Dvergmåse 3K (2. vinter), elveosen Ørstaelva, Ørsta 5. januar 2017


I tillegg til å sjå dvergmåsen, så brukte eg ein del tid på gråmåsane som var der. Blant måsane som kom då eg kasta ut brød var ein utfarga gråmåse med metallring. Etter å ha fått fotografert fuglen og då lest av ringen, prøvde eg å fange den inn. På det nærmaste var den 10 cm i frå fotsnara, men då kom det sjølvsagt gåande eit par personar, og fuglane flaug unna. Nærmare kom eg ikkje...

Akkurat denne gråmåsen blei ringmerkt som ein ikkje flygedykig reirunge (pullus) i måsekolonien i Hareidsmyrane på Hareid den 9. juli 2012, og dette var den første observasjonen av måsen etter merking. Hadde eg fått fanga den inn og satt på den ein fargering, i tillegg til metallringen, hadde den nok fort fått mange fleire gjenfunn. Dessverre så lukkast ikkje det...

Gråmåse 6K (adult), Ørsta småbåthamn, Ørsta 5. janaur 2017

I og med at eg ikkje greidde å fange inn fuglen med metallring, så blei det til at eg nærmast tok og fanga inn og ringmerkte ein vilkårlig fugl. Den "heldige" var ei 3K gråmåsehoe. Under finn du bilder av fuglen.

Gråmåse 3K (2. vinter), Ørsta småbåthamn, Ørsta 5. januar 2017
Gråmåse 3K (2. vinter), Ørsta småbåthamn, Ørsta 5. januar 2017

Gråmåse 3K (2. vinter), Ørsta småbåthamn, Ørsta 5. januar 2017

Etter dette var eg igjen tilbake den 16. januar. Denne dagen var det fryktelig kaldt, med ned i mot nærmare -10 grader celsius. Det var dermed ikkje aktualet å fange inn noko som helst. I Ørsta kom eg over ein gråmåse som eg ringmerkte i april i fjor på marka ved huset heime på Støyle på Sandsøya. Den vart også sett då eg var der den 5. januar. Både den og dei andre måsane som var der, samt stokkendene, fikk nyte godt av dei medbrakte brøda som eg gladlig delte ut.

Under ser du bilder av fuglen, både frå då den blei innfanga og ringmerkt i slutten av april i 2016, og også frå Ørsta no i januar.  

Gråmåse 2K (1. vinter), Støyle, Sandsøya 27. april 2017

Gråmåse 3K (2. vinter), elveosen Ørstaelva, Ørsta 16. janaur 2017

Gråmåse 3K (2. vinter), elveosen Ørstaelva, Ørsta 16. janaur 2017

Gråmåse 3K (2. vinter), elveosen Ørstaelva, Ørsta 16. janaur 2017


Etter turen inn i fjordane vendte eg igjen nasa utover mot havgapet, nærmare bestemt til Fosnavåg i Herøy kommune. På vegen dit kom eg over ein lys 2K grønlandsmåse i Tjørvåg på Gurskøya. I Fosnavåg var det ikkje alt for mykje måsar å sjå, men likevel var der 2 polarmåsar og 1 grønlandsmåse, alle 2K.

Polarmåsar 2K, Ura, Fosnavåg 16. januar 2017


Den 26. januar gjorde eg endå eit forsåk på å finne ein kvitmåse som det kunne vere mulig å fange inn og då få ringmerkt. Dessverre var det tross mykje kvite måsar i ytre, ingen som hadde tatt turen inn i fjordane. I Volda var det så og seie ikkje ein einaste fugl å sjå. I Ørsta derimot, var det litt fleire fuglar, og då det ikkje var noko spesielt der, tok eg å fanga inn og ringmerkte ein 4K gråmåsehann.

Gråmåse 4K (3. vinter), Ørsta småbåthamn, Ørsta 26. januar 2017

Gråmåse 4K (3. vinter), Ørsta småbåthamn, Ørsta 26. januar 2017
Etter at eg hadde gjort meg ferdig i Volda og Ørsta, la eg turen innom Fosnavåg. Der var det rikelig med kvite måsar å sjå. Ikkje mindre enn 3 polarmåsar (2 2K og 1 5K+) og 2 grønlandsmåsar (2K) vart sett inne i vågen.


Ikkje berre måsar å sjå...
Men det var ikkje berre måsar som vart sett i januar. Småspova som først vart sett i første halvdel av desember holdt stand på sørsida av Sandsøya. Spova vart sett der den 3., 4., 12., 24., og 27. januar. Og den virka ikkje og på noko vis ha problem med å tilbringe vinteren i Norge.

Småspove 2K+, Sande, Sandsøya 12. januar 2017
Her i lag med storspover.

Småspove 2K (1.vinter), Sande, Sandsøya 24. januar 2017

Småspove 2K (1. vinter), Sande, Sandsøya 27. januar 2017
Med storspove t.h.

Den 3. januar dukka det også opp ei lappspove. Den holdt seg i storspoveflokka der også småspova hold til. Dette blei så vidt eg veit mitt første vinterfunn av arten her på Sandsøya og Voksa.

Lappspove 2K (1. vinter), Kyrkjesanden, Sande, Sandsøya 12. januar 2017

Av spurvefuglar kan eg nemne ein måltrost som vart sett i Hellandsvågane, vest på Sandsøya, den 10. januar. Dette er ein sjelden vintergjest her i området. Normalt så trekker denne gjengen til sørvest- Europa og Nord-Afrika, men i milde vintrar, slik som årets vinter, kan nokre overvintre langs kysten.

Måltrost, Hellandsvågan, Sandsøya 10. janaur 2017

I slutten av månaden dukka det også opp nokre gjess på Voksa. Det vart sett 8 grågjess, 2 sædgås ua. rossicus og 2 tundragjess ua. albifrons. Begge desse underartane av sædgås og tundragås er av dei austlige tundrahekkande typene.

Sædgås ua. rossicus 3K+, Voksa 28. januar 2017

Sædgås ua. rossicus 3K+ (adult), Voksa 29. januar 2017

Tundragås ua. albifrons 3K+ (adult), Voksa 29. januar 2017

Tundragås ua. albifrons 3K+ (adult), Voksa 29. januar 2017

Grågås, sædgås og tundragås på Voksa 29. januar 2017