torsdag 29. desember 2016

Juni t.o.m. november 2016

2016 vart ikkje akkurat eit toppår når det gjaldt antall sjeldne fuglar. Det skal riktig nok seiast et sjeldenheitssatsinga i år har vore så som så. Likevel, er ein utendørs og samtidig følger med på kva som skjer rundt seg, både med auger og øyrer, kan ein jo fort kome over litt av kvart.

Her er eit lita oppsummering over kva som vart observert i månadane juni, juli, august, september, oktober og november.

juni/juli/august:
I og med at 2016 vart eit dårlig år når det gjaldt nattsongarar, var det relativt lite og både sjå å høyre i juni og juli. Det einaste som var verdt å nemne når det gjaldt nattsongarar, i tillegg til grashoppesongarane som dukka opp i april og mai, var nokre åkerrikser. Den 23. mai vart det nemlig høyrd ein syngande åkerriksehann i Støylemyrane på sørsida av Sandsøya. I lag med denne hannen vart det høyrd ei vokal hoe. Det meste tyda på at det blei gjennomført hekking her. Slåinga av marka blei også såpass utsatt, at om det blei klekt ungar, så skulle dei ha hatt ein grei sjans på å kome seg unna. Hannen i Støylemyrane holdt det gåande både der, og seinare ved huset heime på Støyle, ei god stund. Etter det så flytta den seg til Våge. Etter at den hadde gjort det, tok det ikkje mange dagane før det dukka opp ein ny hann i det området den hadde forlatt. Dermed var det to syngande åkerriksehannar samtidig på Sandsøya. Det har eg aldri opplevd før... Den siste åkerriksa vart høyrd syngande på Støyle, ved huset heime, den 20. juli.

Strandsnipe 2K+, Sandsvågen, Sandsøya 19. juni 2016

Strandsnipe 2K+, Sandsvågen, Sandsøya 19. juni 2016


Så kom eg plutselig på at eg også høyrde ein syngande vaktel ved to anledningar på Voksa natt til den 26. juni og natt til den 4. juli.  Det var høgst trulig den samme hannen som vart høyrd ved begge anledningar.

Både i juni, juli og august, vart det brukt ein god del tid på feltarbeid på Runde og i Ålesund. I juli vart det også satsa ein god del på ringmerking av stormåseungar. Det vart altså dårlig med sjeldenheitssatsing i denne perioden.

Noko eg brukar å gjere kvar seinsommar, og som eg også gjorde i 2016, var å ringmerke havsvaler. På to fangstøkter, henholdsvis natt til den 19. og natt til den 24. august, i Hellandsvågane vest på Sandsøya, fikk eg fanga inn 30 havsvaler. Av desse blei 29 ringmerkte og ein var ringmerkt frå før. Det er rett og slett ikkje så mykje som slår det å kome seg ut i seinsommarnatta og samtidig få nærkontakt med denne vesle sjøfuglen. Det er noko alle burde få oppleve...

Havsvale 2K+, Hellandsvågane, Sandsøya 19. august 2016

Havsvale 2K+, Hellandsvågane, Sandsøya 24. august 2016


September:
Den første og største godbiten hausten 2016, kom ellereie den 8. september. Då vart det sett ei DVERGLERKE på Hammarsneset på Runde. Den satt midt på vegen då Alv Ottar Folkestad og eg kom køyrande. Vi skulle då ut for å gjennomføre ein av dei siste feltdagane på Runde for året. Dverglerka er ein stor raritet her til lands, med berre nokre få funn årlig. Dverglerka finn ein normalt nærmast oss i tørt og karrig landskap i sør-Europa. Det nordligaste hekkefunnet blei derimot påvist så langt nord som i Danmark for eit par år sidan.

Dverglerke 2K+, Hammarsneset, Runde 8. september 2016

Dverglerke 2K+, Hammarsneset, Runde 8. september 2016

Etter den gode starten på september, med dverlerka på Runde, var det ikkje så veldig mykje å skryte av før vi kom ut i slutten av september. I denne perioden, med hausttrekket som går for fullt, er alt mulig. I mange år sleit eg med å finne min første gulbrynsongar på øyane, slik har det ikkje vore dei siste åra. Og i år virka dei til tider å vere over alt. På det meste hadde eg minst 4 ind. samtidig i ei treklynge eitt par hundre meter i frå huset heime på Støyle på Sandsøya. I perioden f.o.m. 17. september t.o.m. 1 oktober hadde eg fleire gulbrynsongarar både på Sandsøya og Voksa. Dette på tross av at feltsatsinga ikkje var heilt på topp. Denne vesle fuglen frå den sibirske taigaen har dei seinare åra utvida utbredelsesområdet sitt lenger vest enn tidligare. Mykje tyder på at denne vestlige delen av bestaden har eit regulært trekk til overvintringsplassar i Europa og Nord-Afrika. Og at det ikkje berre er fuglar som eigentlig skal overvintre i søraust- Asia som er på avveie. Til det er nok antallet fuglar for høgt.

Gulbrynsongar 1K+ Støyle, Sandsøya 21. september 2016

Gulbrynsongar 1K+ Støyle, Sandsøya 21. september 2016

Av andre observasjonar som blei gjort desse siste dagane av september, kan artar som vannrikse sivhauk, kvartbekkasin, polarmåse, gulerle og svartstrupe nemnast. Sivhauken som eg såg den 22. september utgjorde det 4. funnet av arten på øyane. Eg stod og følgde med på eit par svartstruper i Våge på Sandsøya då ein mørk skugge plutselig kom flygane og stupte ned i ei grøft like ved. Eit halvt minutt etter kom ein nydelig 1K sivhauk flygande opp av grøfta og rett forbi bilen der eg stod parkert på vegen. Det er ikkje akkurat kvardags.

Sivhauk 1K/juvenil, Våge, Sandsøya 22. september 2016

Svartstrupene som eg stod og såg på var faktisk dei første eg hadde sett i 2016. Vinteren 2015/2016 var nemlig akkurat så hard at dei svartstrupene som prøvde å overvintre på Vestlandskysten ikkje greidde seg. Og når det då ikkje kom tilstrekkelig med påfyll av svartstruper frå Storbritannia på vårparten, vart det altså ingen etablerte par på Sandsøya i 2016. Dei to fuglane i Våge var snakk om ein 1K hannfugl og ein 1K hofugl, altså begge fuglar klekte i 2016. Dei holdt stand ei stund, men fordufta etter kvart.

Svartstrupe 1K F t.v. med ein 1K M t.h., Våge, Sandsøya 25. september 2016

Det dukka også opp ein kvitmåse på Sandsham i denne perioden. Den 22. september satt det nemlig sett ein nydelig juvenil polarmåse på hamna. Dette er det nest tidligaste haustfunnet eg har hatt av ein årsunge av polarmåse. Eg hadde nemlig ein på Voksa den 21. september tilbake i 2010.

Polarmåse 1K/juvenil, Sandshamn, Sandsøya 22. september 2016


Oktober: 
Oktober er nomalt ein svært spennande månad, då dei skikkelige godbitane brukar å dukka opp. For min del blei det ikkje slik, men eg skal jo ikkje klage. Eg starta månaden med å fange inn svartstrupehannen som hadde hatt tilhold i Våge sidan den 22. september. Hoa den hadde holdt i lag med vart sett fram t.o.m. den 29. september, men etter det var ho ikkje å sjå. Etter at eg fanga inn og ringmerkte hannen fordufta også han. Om det var fordi eg fanga den inn, eller om den uansett hadde planar om å forflytte seg vidare, slik hofuglen gjorde, veit eg ikkje...

Svartstrupe 1K M, Våge, Sandsøya 3. oktober 2016
Etter dette vart det sett ein 1K polarmåse x gråmåse hybrid på Sandshamn den 5. oktober, Denne såg ved første augekast ut til å vere ein fullgod polarmåse. Men nebbteikning, vingeteikningar, og stjertteikninga peikar sterkt i retning av at det her nok er gråmåsegener inne i bildet.

Hausten 2016 var det også observert rikelig med vannrikser. Den beste dagen, den 21. oktober, hadde eg ikkje mindre enn 6 vokale vannrikser på forskjellige plassar på Voksa. I tillegg til dei som gav lyd frå seg, skremte eg også opp eit individ. Totalen enda altså på heile 7 vannrikser på Voksa denne dagen. Dette er det høgste antallet eg har hatt samtidig her på øyane nokon gong.

Av spurvefuglar kan det nemast to til tre flokkar med stillits, ei flokk på Støyle på Sandsøya den 14. og 15. oktober, og ei lita flokk på sørsida av Voksa den 18. oktober. I tillegg til stillits vart det også sett rikelig med stjertmeiser i oktober. Stjertmeis hadde eg berre sett ved eit par anledningar tidligare her på øyane. I ei lita periode på nokre dagar i oktober, var dei til tider overalt. Det største antallet stjertmeiser eg hadde desse dagane var på minimum 25 ind. Desse såg eg på Støyle den 12. oktober. Dette var høgst trulig fleire flokkar som hadde slått seg saman.

Stjetmeis 1K+, Støyle, Sandsøya 15. oktober 2016

Stjetmeis 1K+, Støyle, Sandsøya 15. oktober 2016

Den sjeldnaste av småfuglane denne månaden var ei vintererle som vart høyrd i det den flaug over på Støyle den 12. oktober. Denne fuglen utgjorde det 2. funnet for øyane. Går vi så vidare så dukka det opp ei adult myrhaukhoe på Voksa. Den vart sett ved to anledningar den 18. og 21. oktober.

Den 21. oktober kom eg også over ei tartarpiplerke. Piplerka vart sett ved hønebrua på Voksevegen, midt mellom Sandsøya og Voksa. Denne tartarpiplerka var faktisk den einaste som blei observert i Møre og Romsdal denne hausten. Normalt blir det jo sett minst ei handfull eller to av denne sibirske trekkgjesten kvar haust. Men altså ikkje i 2016.


November:
Den 3. november tok eg meg ein tur til Ervika på Stad for å sjå ei ASIASVARTSTRUPE som hadde blitt funnen der samme dag av Ståle Sætre. Eg fikk eit kort glimt av den før den forsvann. Der var nemlig ein svartstrupehann, av vår vestlige type, som jaga på asiasvartstrupa. Og til slutt lukkast den med å skreme bort den nære slekningen frå aust. Men, men eg fikk jo sett den, om enn berre i nokre sekund...

Og når vi først er inne på svartstruper... I Sandsvågen på Sandsøya dukka det opp ei svartstrupehoe den 22. oktober. Dette var altså den tredje svarstrupa på Sandsøya hausten 2016. Etter den 22. oktober så vart den sett den 4., 13. og 30. november, fortsatt i det samme området i Sandsvågen. Eg lukkast ikkje med å finne den etter den 30. november. Men det er ikkje heilt usansynleg at den overvintrar ein eller annan plass her på øya. I så fall så får vi håpe på ein mild og snøfri vinter...

Svartstrupe 1K+ F, Sandsvågen, Sandsøya 4. november 2016
Heilt til slutt i november så vart det den 30. observert 2 adulte tundragsås ua. albifrons i lag med ei flokk på 9 grågjess på Voksa. Og dette var det siste som var verst å nemne frå denne månaden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar