søndag 24. juni 2018

Storfint besøk frå det høge arktis

I forgårs skulle eg til Runde for å gjere feltarbeid i fuglefjellet der ute. Det passa utmerket når det hadde dukka opp ei kvalross på øya. Den måtte eg jo få med meg...

Akkurat denne kvalrossen vart først sett på sjøen utanfor Fosnavåg forrige laurdag. Etter det vart den igjen sett på Vågsholmen i Fosnavåg, før den no dukka opp på Hamarsneset på Runde. Der den først vart sett rundt midnatt, natt til 22. juni.

Då eg ankom Runde, på ettermiddagen 22. juni, var det ikkje vanskelig å sjå kor kvalrossen oppholdt seg. På bilvegen, som ligg berre nokre få timeter frå der den store selen låg, stod det nemlig parkert mange bilar. Der stod også "opplaina" mange folk som betraka det store dyret. Eg må innrømme at eg ikkje såg kvalrossen med ein gong, den gikk nemlig svært godt i ett med steinane i fjøra.

Her ligg kvalrossen (t.v.) med ein stein som pute. Hadde eg gått forbi på vegen, 
utan eg visste at kvalrossen var der, hadde eg nok fort gått rett forbi. 
Den såg jo ut som ein stein... 

Kvalrossen er ein høgarktisk art, som vi finn nærmast oss på Svalbard. Stundom kjem det enkeltindivid nedover langs Norskekysten, slik som denne. Dette dyret, ein yngre hann, har nok ikkje starta på voksenlivet for fullt, og har kanskje lyst på eit lite eventyr før den gjer nettopp det. Kvalrossen kan visst bli biologisk kjønnsmoden allereie i 5-6 års alderen, men hannar er normalt ca. 15 år gamle før dei er sterke nok til å kjempe seg til retten til å pare seg. Og hodyr er ca. 10 år gamle før dei får sin første unge.

Ein fullvoksen hann kan bli så stor som 3,5 meter lang og vege over 1,5 tonn. Dette dyret var ikkje heilt i den enden av skalane, i alle fall ikkje enda, men den vog nok fort ca. tonnet.

Rundt desse øyane i ytre Herøy er det mange langgrunne områder som passar perfekt for ein kvalross. Der er også mange muligheiter til å legge seg på land for å kvile seg. Når det gjeld dietten til dette dyret, så består den for det meste av muslingar som dei beitar på, på botnen. Det er altså viktig med rette bunnforhold for muslingane dei et, og også at det ikkje er for djupt å dukke dit. Ein kvalross tek også fisk, og også stundom både fugl og andre selar.

Her er nokre bilder av dette utrulig mektige dyret. Den låg for det meste og sov, 
men av og til vakna den til liv for å flytte på seg. 






tirsdag 5. juni 2018

Egretthegre, skjeand m.m. mars - mai 2018

Den siste tida har det blitt ekstremt mange timar i felt. Det har då vore snakk om feltarbeid på Runde, samt feltarbeid på mine eigne prosjekt. Dessverre har det ikkje blitt sett all verdens av sjeldenheiter, men eg har i løpet av desse månadane fått meg ein ny art for øyane. Den 9. april, då eg var på veg over til Voksa med bil, såg eg ein kvit prikk i sitkagranene på Flatøya. Der skulle det jo ikkje vere noko kvitt... Det første eg tenkte var egretthegre. Og heldigvis hadde eg rett. For i gråhegrekolonien på Flatøya satt det nemlig ein nydelig kvit egretthegre. For meg vart dette den 230. fuglearten på Sandsøya og Voksa, og den andre nye for året, etter fossekallen i januar. Egretthegre vart derimot ikkje ein ny art for øyane. Tidlig på 2000-talet vart det nemlig sett ein i Sandsvågen på Sandsøya av lokalbefolkninga.

Dei siste åra har det blitt sett fleire og fleire egretthegrar i Norge, og om arten ikkje allereie har hekka her, er det nok like før. Egretthegren har ein søraustlig utbredelse, men dei siste åra har den komt inn som hekkefugl også lenger nord/nordvest. I følge det som står skrive på Dansk Ornitologisk Forening sine nettsider, så vart egretthegre funnen hekkande både i Tyskland, England og Sverige i 2012. Og i 2014 vart den også påvist hekkande i Danmark. Er Norge det neste landet på lista?

Her er nokre bilder av fuglen frå Flatøya. Det gule nebbet og mangel på forlenga prydfjører på nedrygg og hals/bryst, viser at det må vere ein 2K-fugl, altså ein fugl som blei klekt i 2017. 
Egretthegre 2K, Flatøya 9. april 2018

Egretthegre 2K, Flatøya 9. april 2018

Egretthegre 2K, Flatøya 9. april 2018

Egretthegre 2K, Flatøya 9. april 2018

Egretthegre 2K, Flatøya 9. april 2018

Egretthegre 2K, Flatøya 9. april 2018

Den 21. april vart det også sett ein egretthegre i Grimstadvatnet på Hareid, som eg også fikk med meg. Der var det snakk om ein voksen fugl i praktdrakt. Med forlenga prydfjører, mørkt nebb, og også raude tibia.

Her er ein link til eitt par bidler av hegren frå Hareid:  http://artsobservasjoner.no/Image/938578


3. obs for øyane
Av andre uvanlige fuglar, kan eg nemne, for min del, øyane sin tredje observasjon av skjeand. Tidligare har eg sett ein hann ved Varholmen på Sandsøya (2007), og eitt par i Sandsvågen på Sandsøya (2014). Årets fugl, ein hann, blei sett 2. mai i Småsunda ved Voksevegen, like nord for Voksa. Den låg og beita i tangen der. Skjeanda er hovudsaklig ein sør/søraustlig art som hekkar i frodige og produktive ferskvatn. Dei kan også i sjeldne tilfeller hekke ved saltvatn og brakkvatn. I Møre og Romsdal er arten påvist hekkande i Myklebustvatnet ved Fosnavåg, på Borgarøya utanfor Ulsteinvik, i Grimstadvatnet ved Hareid, på Sulalandet i Sula kommune og i Fræna. Skjeanda er ein fåtallig hekkefugl her til lands. I det forrige århundret auka bestanden av skjeand i Norge. Dette skuldast nok ei utvandring frå aust pga. øydeleggelse av hekkehabitat som ei følgje av oppdyrking. Her til lands har også auka på tilfredsstillande vatn som ei følge av menneskeskapt oppgjødsling, hovudsaklig frå landbruket, spelt inn på bestandsauken. Bestandstoppen hadde vi på 1970- og tidlig 80-tal. Etter dette har antalet hekkefuglar avtatt.

Skjeand 2K+ M, Småsund, Voksevegen 2. mai 2018

Skjeand 2K+ M, Småsund, Voksevegen 2. mai 2018

Skjeand 2K+ M, Småsund, Voksevegen 2. mai 2018

Av andre uvanlige fuglar, kan eg nemne øyane sitt 5.-6. funn av sivhauk. Den 9. mai såg eg nemlig eitt hofarga ind. aust på Voksa. Ut i frå at den var fiskemåsestor, så er det nok liten tvil om at det dreia seg om ein 2K hann. Det kan også nemnast at eg høyrde ein syngande vendehals på Støyle, Sandsøya 10. mai. Den hadde då blitt høyrd i nokre dagar av onkelen min.


Tilbake som hekkefugl...
Som eg nemne til å begynne med, så har det blitt brukt ufattelig mykje tid i felt i det siste. Ein god del av denne tida har blitt brukt på kartlegging av svartstruper på Sandsøya. Etter å ha vore borte som hekkefugl sidan 2015, hadde eg store forhåpningar om at dei i 2018 igjen ville hekke her på øya. I vinter vart det nemlig sett to overvintrande hannar. Visst dei greidde vinteren, som ikkje var alt for hard, var sjansen stor for at dei kunne danne par og då få fram ungar. Dessverre, ser det ut som om at berre ein av hannfuglane greidde vinteren. Fuglen som overvintra i Hellandsvågane, heilt vest på Sandsøya, blei ikkje sett igjen etter 18. januar. Denne fuglen var ein 2K, altså ein fugl klekt i 2017. I motsetning til fuglen som overvintra i Våge, som såg ut til å vere ein 3K+ fugl, så hadde den ikkje erfaring med overvintring. Ei slik erfaring kan vere heilt avgjerande på om overvintringa lukkast eller ikkje. For går det først gale får du ikkje eit andre forsøk...

I Sandsvågen, Sandsøya sin beste hekkeplass for arten, vart det sett ein hann på hekkeplass i lyngheia 23. mars. Dette var høgst trulig den same fuglen som overvintra i Våge. Både fuglen i Våge og fuglen som dukka opp i Sandsvågen, var 3K+ fuglar. Visst det er par som overvintrar i lag, og begge greier seg gjennom vinteren, kan dei starte hekking veldig tidlig. I 2015 blei første egg, i første kull, lagt allereie rundt 20. mars. I år var det kaldt lenge, og det var heller ingen hoer i området, dermed var det umulig å gå til hekking like tidlig.

Denne fuglen kan aldersbestemmast til 3K+ på blant anna manglande mytegrense i tertiærar, eller mellom tertiærar og armsvingfjører. Vidare så er det liten til minimal slitasje på handsvingfjører og stjertfjører, og form og kvalitet på desse viser dei er av adult type. 
Svartstrupe 3K+ M, Sandsvågen, Sandsøya 23. mars 2018

Svartstrupe 3K+ M, Sandsvågen, Sandsøya 23. mars 2018

Den 11. april reiste eg til Finnmark. Eg hadde då fortsatt ikkje sett ein hofugl i lag med hannen. Då eg kom heim 22. april, var det derimot ei hoe på plass, samt at det hadde dukka opp ein hannfugl til, ein 2K-fugl. Denne hannfuglen holdt det gåande i ca. 2 veker før den forsvann. Det har ikkje lukkast å finne han andre stadar på øya.

Denne hannen kan aldersbestemmast til 2K (klekt i 2017) pga. kontrast mellom nye 2. generasjons tertiærar, som blei inkludert i den postjuvenile mytinga, og slitte juvenile armsvingfjører, samt stor slitasje og generelt dårlig kvalitet på juvenile sving- og stjertfjører. 
Svartstrupe 2K M, Sandsvågen, Sandsøya 25. april 2018

Svartstrupe 2K M, Sandsvågen, Sandsøya 25. april 2018

Svartstrupe 2K M, Sandsvågen, Sandsøya 25. april 2018


Hofuglen kan aldersbestemmast til 2K på det same som hannen over, altså myteskille i tertiærar, samt stor slitasje og dårlig kvalitet på juvenile sving- og stjertfjører. 
Svartstrupe 2K F, Sandsvågen, Sandsøya 24. mai 2018

Svartstrupe 2K F, Sandsvågen, Sandsøya 25. april 2018

Når det gjeld paret, altså den voksne (3K+) hannen og den nye unge (2K) hoa, så danna dei par og har per dags dato fått fram eitt ungekull. Den 8. mai såg eg hoa kome flygande ut av reiret med klekkeskal. Og 9 dagar etter, på sjølvaste 17. mai, var eg sta og ringmerkte fire velskapte ungar. 24. mai, då ungane var 16 dagar gamle, hadde dei forlatt reiret.

Her er eit bilde av ein av dei fire ungane tatt under ringmerking 17. mai, då ungane var 8-9 dagar gamle.
Svartrupe pullus, Sandsvågen, Sandsøya 17. mai 2018

Her har vi den same ungen 13 dagar etter, då ca. 22 dagar gammal. Dei mørke øyredekkarane, i tillegg til mykje kvitt på indre store armdekkarar, viser at fuglen er ein hann. 
Svartstrupe 1K (juvenil) M, Sandsvågen, Sandsøya 30. mai 2018


Tilbakevendande grashoppesongarar
Også i år har eg vidareført grashoppesongarprosjektet mitt. Det innebærer blant anna å gå rundt å lokalisere nyankomte fuglar ved hjelp av lyd. I år lokaliserte eg årets første hann 30. april. Det var ein fugl som eg ringmerkte på same plass, i Våge på Sandsøya, tilbake i 2016, og som då er her for det tredje året på rad. I 2016 ankom han territoriet sitt i Våge natt til 8 mai, i 2017 ankom han natt til 1. mai, og i år ankom han enten natt til 29. eller 30. april. Han kjem altså berre tidligare og tidligare... 

Grashoppesongar 4K+ (3 år eller eldre) M, Våge, Sandsøya 30. april 2018

Den andre tilbakevendande grashoppesongaren eg har komt over i 2018, sat og song på Remøy, Remøya natt til 24. mai. Han blei ringmerkt på same plass 22. juni 2015. Han vart sett der også i 2016, medan den i fjor ikkje blei lokalisert. I år er han derimot på plass igjen. Denne fuglen er då altså minst 4 år gammal, og blir då ein av Norges eldste registrerte grashoppesongarar. Verdens eldste grashoppesongar vart kontrollert 5 år og 11 mnd. etter merking. Eg har altså noko å strekke meg etter... 

Grashoppesongar 5K+ (4 år eller eldre) M, Remøy, Remøya 24. mai 2018

Grashoppesongar 5K+ (4 år eller eldre) M, Remøy, Remøya 24. mai 2018

Totalt så har eg så langt i 2018 (per 4. juni) lokalisert 8 grashoppesongarhannar på Sandsøya og Voksa, i tillegg til 4 hannar utanfor øyane. Meir om desse vil eg kome tilbake med seinare.