fredag 26. september 2014

Ona 22-24.09.14

Etter å ha satsa i felten heime på Sandsøya og Voksa så langt denne hausten, så var det på tide med ei lita forandring. Dermed blei turen lagt til Ona på Romsdalskysten. Der fikk eg ganske nøyaktig tre dagar i felt før eg vendte nasa heimover pga. at det var meldt dårlig ver.

Ona har vist seg som ein meget habil lokalitet når det gjeld å oppvise sjeldne fuglar. Opp gjennom åra er det mang ei nasjonal sjeldenheit som har dukka opp på denne velse øya ute i havgapet.

I løpet av dei to dagane før eg reise ut på øya vart det sett artar som sibirpiplerke, rosenstær, polarjo og fjelljo m.m. Dermed var det berre å kome seg ut i felt å prøve å finne noko som var enda betre... Dei dagane som eg var der var vi 5-6 mann som gikk og trakka.

Ona, september 2014

22.september
Denne dagen vart det observert tre vannrikser og ein rørsongar (1K). Ellers så var også ROSENSTÆREN som første gong vart observert den 20.september fortsatt på plass.


Rosenstær er ein aust/søraustlig art. Det vil seie at ein må til Aust-Europa og vidare austover til Sentral-Asia for å finne dei hekkande. Arten blir årlig sett her til lands, men den er langt frå vanlig. Før denne fuglen så var det ikkje sett rosenstær i M&R på fleire år. Og totalt er det heller ikkje mange funna av den. Rosenstæren overvintrar i sør-Asia.

Rosenstær 1K, Ona 22.september 2014

Rosenstær 1K, Ona 22.september 2014

Rosenstær 1K, Ona 22.september 2014

Rosenstær 1K, Ona 22.september 2014


23.september
Den 23.september var det enda betre "vibbar" enn dagen i forvegen. Årets tre første gulbrynsongarar på øya denne huasten blei sett, vidare så vart det sett og høyrd ein rørsongar (samme som den 22.sep.), ei ub. sibirpip-/trepiplerke (overflyg. med lyd), ein ub. buskspurv (overflyg. med "zikk"-lyd), og sist men ikkje minst fylkets første dvergflugesnappar for året. Det kan også nemnast at rosenstæren vart sett kort.

Dvergflugesnappar er ein aust-/sørastlig art. I Norge har den blitt påvist hekkande to gongar på søraustlandet. Ellers så må ein til Sverige og Danmark for å finne den meir regelmessig hekkande. Dvergflugesnapparen overvintrar i vest-Asia og Afrika.

Dvergflugesnappar 1K, Ona 23.september 2014

Dvergflugesnappar 1K, Ona 23.september 2014


24.september
Denne dagen vart det lite fugl å sjå. Dette hadde nok mest med den sørlige vinden, samt regnbygene som gjorde sitt til at fugletrekket var heller labert. Det einaste som egentlig var verdt å nemne var ein ny gulbrynsongar. Av gammalt nytt så var dvergflugesnapparen som vart observert dagen i forvegen fortsatt på plass.
 
Dvergflugesnappar 1K, Ona 24.september 2014

Dvergflugesnappar 1K, Ona 24.september 2014
 
 
Alt i alt så må eg seie meg fornøgd med oppholdet, sjølv om den virkelige godbiten uteblei. Det viktigaste var egentlig å få litt forandring og å ha det litt sosialt. Så får ein heller berre håpe på at haustens virkelige "bombe" smell på søre-Sunnmøre i staden.

søndag 21. september 2014

Sandsøya/Voksa 29.08-19.09.14

Den siste tida har det blitt satsa mykje i felten på Sandsøya og Voksa. Der har eg blant anna gått over jorder, samt sett gjennom hagar på leiting etter godbitar. Dette har også gitt eit brukbart resultat. Eg har nemleg komt over fleire artar som eg tidligare aldri hadde sett her på øyane...

Ei vitamininnsprøyting...
Funnet av rosenvarslaren på Voksa den 28.august gav meg ei stor vitamininnsprøyting. Ja, det var akkurat det eg trengte for å få haustsatsing opp å gå. Under kan du lese, samt sjå bilder av det som har vorte sett på øyane f.o.m. den 29.august t.o.m. den 19.september.

Samme fugl, eller nytt ind?
Dagen etter at rosenvarslaren vart sett (29.august) kom eg over ein dobbeltbekkasin på Voksa. Dette vart då høgst truleg fugl nr. to denne seinsommaren/hausten. Etter dette var det litt stille nokre dagar. Men den 5.september viste Voksa igjen litt av potensialet sitt. På sørvestsida av øya vart det sett ein ROSENVARSLAR. Dette var mest truleg den samme fuglen som blei sett 8 dagar i forvegen. Men eg hadde ikkje sett den i mellomtida, og dagen etter var den igjen borte. Dermed kan ein fort leike litt med tanken om at dette var ein fugl nr. to. Men i og med at eg ikkje fikk gode bilder av varslaren frå den 28.august, så kan eg ikkje samanlikne karakterar på dei to fuglane. Og uten bevis for at det var to fuglar, så må ein berre gå ut i frå at det mest sansynelig var den samme varslaren som blei sett både den 28.august og den 5.september.

Då eg gjenfann rosenvarslaren så var det aktivt næringssøkande, og den gav meg ei fin anledning til å få studert den. Riktig nok i gjennom teleskopet på litt hold. Men ein får ta til takke med det ein får...
Rosenvarslar 2K+ M, Voksa 5.september 2014

Rosenvarslar 2K+ M, Voksa 5.september 2014

Etter at varslaren var i boks, så gikk turen vidare lenger nordaust på øya. Der var eg blant anna innom eit fuktig og frodig brakkmarksområde. Dette området er ein viktig hekkelokalitet for blant anna grashoppesongar. Det meste tyder også på at der tidligare har hekka åkerrikse. Lokalieten er også ein viktig område for fuglar på trekk...

Grei uttelling...
I det eg kryssa det nemnte brakkmarksområdet for å kome meg ut til jorda lenger vest på øya skremte eg opp ei åkerrikse som rasta der. Og etter å ha gått og vasa på jorda lenger vest på øya utan å sjå noko spennande i det heile tatt, gikk eg igjen tilbake gjennom det samme området. Denne gongen skremte eg opp ein dobbeltbekkasin. (seinsommarens/hausten 2-3 dobbeltbekkasin) Etter at eg skremte opp bekkasinen vart eg virkelig gira. Og etter å ha trakka i området på kryss og tvers i nye 20 min. hadde eg skremt opp ei vannrikse, og ei åkerrikse. Den siste åkerriksa var muligens den andre for dagen. Sånn sett i ettertid med fleire rikser og nok ein dobbeltbekkasin, så må eg innrømme at eg fikk ei grei uttelling for strevet...

Det kan også nemnast at det vart sett 2-3 1K grashoppesongarar i vika på sørsida av Voksa denne dagen.
Her ser du brakkmarksomådet på Voksa. (nesten midt i bildet)
Voksa, september 2014

Hauksongarar i fleng...
Dagen etter, altså den 6.september vart årets store hauksongardag. I løpet av dagen vart det sett ikkje mindre enn tre hauksongarar. Fordelt på ein i Våge på Sandøya og to på Voksa. Dette vart då funn nr. tre, fire og fem av arten på øyane. Ellers så vart det også sett ein svartkvit flugesnappar på Sandsøya.

Så vart det igjen stille nokre dagar... Ein 1K grashoppesongar den 8.september, samt ein hauksongar den 10. og 12.september, alle på Voksa, var egentleg det som var verdt å nemne. (Hauksongaren som vart sett den 10. og 12.september var muligens den samme som vart sett der første gong den 6.september)

Den neste observasjonen som stakk seg ut var fylkets første gulbrynsongar for sesongen. Den vart sett på Voksa den 15.september. Det var faktisk berre den 6-7 gulbrynsongaren som hadde blitt sett i Norge denne hausten. No er det selvølgelig mange, mange fleire. Etter gulbrynsongaren så var det den 16.september igjen klart for nok ein ny hauksongar på Voksa. Dette vart då minimum det fjerde funnet av arten så langt i haust.

Hauksongar 1K, Voksa 16.september 2014
Hauksongaren er ein årlig trekkgjest. Det er også muligens ein liten
hekkebestand heilt søraust i landet. For å finne arten ellers så må ein
lenger aust i Europa. 

Ny art for øyane...
Etter ein del dagar med hauksongarar så var eg gira på å finne noko anna spennande. Den 18.september starta eg dagen med å ringmerke granmeis ved huset der eg bur på Støyle på Sandsøya. Det er nemleg invasjon av granmeis i år. Ja, det er granmeis over alt.

Granmeis 1K, Støyle, Sandsøya 18.september 2014

I det eg holdt på med granmeisene så kom det flygande over ein langstrakt fugl, med lag stjert. Eg tenkte umiddelbart på ein sylvia-songar, meir spesifikt ein hauksongar. Så eg gikk i retninga dit fuglen flaug, nemleg til naboens hage. Der såg eg ved første augekast berre meiser og ein gransongar. Etter å ha stått der ei stund og sett på det som bevega seg, såg eg plutselig ein liten fugl som for og spratt rundt i ein ripsbærbusk. Det tok ikkje mange tusendelane før eg såg kva slags art det var snakk om. Den vesle fuglen var nemleg øyane sin første dvergspurv! Dvergspurven er her til lands berre påvist hekkande i Aust-Finnmark, men den er årlig ein trekkgjest lenger sør i landet. Den overvintrar i Søraust-Asia.

På kvelden vart øyane si andre vannrikse denne hausten skremt opp på sørsida av Voksa.

Dvergspurv 1K+, Støyle, Sandsøya 18.september 2014


Trekkgjest frå Sibir...
I forgårsgår den 19.september starta dagen med at det blei sett og høyrd 2-3 gulbrynsongarar på Støyle på Sandsøya. Dermed er totalen så langt i haust på 3-4 ind. Gulbrynsongaren er ein sibirsk trekkgjest som opptrer i relativt bra antall langs norskekysten på hausttrekket. Den overvintrar normalt i Søraust-Asia.

Gulbrynsongar 1K+, Støyle, Sandsøya 19.september 2014

Seinare på dagen så blei utallige hagar sjekka både på Sandsøya og Voksa, dessverre utan at det gav noko særlig resultat. Det beste utanom gulbrynsongarane vart faktisk øyane sin første pilfink. Den vart sett overflygane med lyd på Voksa.

Medrekna pilfinken frå i forgårs, så har eg då fått tre nye artar for Sandsøya og Voksa denne seinsommaren/husten. Med Rosenvarslar, dvergspurv og pilfink så har eg no endelig bikka 220 artar observert på øyane. Og fleire skal det bli!